Aladdin. Jeg hadde glemt hvor fin barndommen var. Disney har en magi ingen andre klarer å skape. I tillegg ser jeg så mye mer nå når jeg er stor. Så mye som ligger mellom setningene som jeg ikke en gang ante lå der da jeg så filmen som liten.
Tracks
The Hitcher. En grusomt ekkelt dårlig film. Den er ikke verdt å se en gang. Selv om One Tree Hill-Brooke har en av hovedrollene. Filmen er rett og slett bare en lang, kjedelig liksom-skrekk med alt for høy puls.
2/6
Jeg savnet at dere ikke hadde en forside, navnene deres med (dette er jo noe av det viktigste), og at det ikke var noen innledning. Dere begynte ganske rett på sak. Allikevel likte jeg innholdet i innledningen deres.
Kiwi inneholder dobbelt så mye C-vitamin som en appelsin.
The boy in the stripes pyjamas
John Boyne har en fin bok med blå pysjamasstriper på omslaget. Den har ingen innholdsfortegnelse på baksiden, og du vet ikke hva du finner mellom permene. Boken er ikke tykkere enn kanskje 180 sider, men den er veldig fin. Jeg pleier å synes at tynne bøker har for kort historie. Det synes jeg også om denne. Den skulle være så mye lenger, men den er uansett fantastisk. Man vet egentlig ikke hva som foregår før i det siste kapittelet. Man er uvitende. Like uvitende er man ikke når man ser filmen. Da røpes det allerede i introen. Allikevel er den fin. Fantastisk. Brutal. Uskyldig.
5/6
Home of the Brave.
En film jeg egentlig hadde ganske store forventninger til. Chad Murray, og en story som tilsynelatende så ut til å skulle hedre soldatene. Jeg synes det heller ble omvendt. At Murray døde etter ti minutter er én ting, men at historien manglet en rød trå gjorde at filmen i det hele tatt ble ganske dårlig. At 50 Cent dukker opp er heller ikke noe stort. Jeg ble igrunn skuffet. Så nei, jeg vil ikke anbefale den filmen. Bruk tiden på noe bedre.
2/6
Eclipse
Let’s pretend I’m Switzerland!
Jeg har litt blandede følelser for filmen. Den gikk tidvis for tregt. Hoppet over store deler av handlingen. Men varulvene er godt laget. Detaljene også. Som at Jacob har en plakat med Seattle Mariners på veggen. Akkurat som at Charlie ser på Mariners game i Twilight. De fleste legger nok ikke en gang merke til det, men fostret opp med Mariners og Huskies gjør jeg det. Men, tilbake til filmen. Jeg tror jeg må se den en gang eller to til før jeg kan bestemme meg om den var bra. Uansett gjorde Taylor filmen, som vanlig (Team Jacob, joho). Gleder meg til fireren. Til tross håpløs handling, så kan det bli mange gode scener.
4/6
GONE
“Lost og Heroes møter Fluenes Herre i GONE. Den er rett og slett umulig å legge fra seg!” Skriver Books of Wonder på permen. At boken er merkelig lik Heroes er jeg enig i. Lost og Fluenes Herre er vel noe mer kreative, men. Dette er i alle fall, til tross tidvis ripoff, en bra bok. Jeg likte den. Så godt at jeg skal ned på biblioteket og låne toeren.
Sam oppdager en dag at han kan gjøre underlige ting. Skremmende ting. Han forteller ikke noen. Ikke en gang moren. Noen dager senere forsvinner alle over femten. Sporløst. Noen må ta ansvar. Barna i barnehagen må ha tilsyn. Butikkene må voktes så de ikke plyndres. Brannstasjonen må driftes. Samfunnet må gå som før. I alle fall deler av det. Sam påtar seg oppgaven å organisere. Han var tross alt en helt på skolebussen da sjåføren fikk hjerteinnfarkt. Men oppe i fjellene ligger det en privatskole. Caine vil også ha makt. Dermed oppstår det en kamp mellom “det gode” og “det onde”. Samtidig som flere opplever evner, og dyr muterer.
Det er kanskje litt ripoff av Heroes, men det funker. Så lenge man først ser Heroes, så GONE. Ikke omvendt.
4/6
Pathology. Den var ganske grotesk. Ikke akkurat noen koselig fredagsfilm. Nei. Jeg har egentlig ikke så mye å si om den.
3/6
Remember the Titans. Det er en fin film. En vakker film. Samhold. Lagånd. Mennesker. Oppvekst. En film om kulturforskjeller og fremmedfrykt. Det høres kanskje klisjé ut, men det er det ikke. Det er veldig fint. Filmen er veldig fin. Jeg anbefaler den veldig. For dette er en film jeg har sett mer enn én gang.
